God, gammeldags charterferie

Noen ganger er det deilig å reise helt uten å tenke. Bevege seg som sauer i flokk, mens uniformkledde guider peker på hvilken buss du skal sette deg inn i på flyplassen, før bussen dropper deg ved hotelldøra, og henter deg når det er på tide å reise hjem.

Ja, jeg snakker om pakkereise, eller chartertur om du vil.

Jeg syns rett og slett den utskjelte reiseformen er utrolig behagelig. Og når man først er framme er det jo ingen som sier at man må fortsette å følge de uniformskledde. Det er det som er så deilig. Bekymringsløs tur til og fra, og så frihet til å gjøre hva man vil!

For fire år siden klarte jeg å lure med meg Marius på charterferie til Alanya, Tyrkia. I motsetning til meg er han nemlig ikke like begeistret for denne måten å reise på. Men nyforlova og ferieklare fikk vi likevel en fin tur begge to.

Hotellet vi bodde på lå helt i enden av Kleopatrastranda. Kanskje litt langt unna "sentrum", men likevel i helt overkommelig gangavstand. Og dessuten slapp vi unna partystranda, som lå på motsatt side av klippen som strekker seg ut i havet midt i Alanya. Akkurat det ville sikkert vært nedtur en gang i tia, men vi var veldig fornøyd med en rolig ferie for to.

Som alle middelhavsbyer med respekt for seg selv, har også Alanya en borg. Og vi måtte selvfølgelig opp og ta en kikk. Vi kom oss kjapt og greit opp med taxi, gikk bakveien opp til hovedinngangen og fikk oss en fin runde inne på området. Selve borgen var kanskje ikke så imponerende, men utsikten var flott! Og vi skjønte fort hvor alle sightseeingbåtene hadde tatt veien.

Den beste opplevelsen fikk vi likevel når vi rundet hjørnet fra hovedinngangen og fant en bitteliten kafé drevet av et gammelt, rynkete par som serverte enkel espresso og hadde satt opp noen få bord i skyggen. Godt med en liten pause fra sola før vi fant en buss til å ta oss med ned fra fjellet.

Og hva fant vi ved foten av fjellet, om ikke en pub som serverte god mat, og ikke minst duggfrisk, iskald øl!

Kaffepause i skyggen på Kleopatrastranda.

Til å begynne med var vi lite imponert over restauranttilbudet. Det var før vi skjønte at vi bodde på motsatt side av byen i forhold til der de beste restaurantene befant seg. Vi fant likevel bra steder å spise hver kveld. 

Siden varmen var i meste laget, til og med på kvelden, ble uansett det viktigste kriteriet at det fantes godt med vifter i taket, helst rett over bordet hvor vi satt. ... og at vi slapp å få norsk flagg på bordet og en kelner som snakket om Solskjær, noe som dessverre var vanskelig å unngå.

Tyrkia i august viste seg å være ekstremt varmt! Altfor varmt for min del! Så en av dagene heiv vi oss med på sightseeingtur innover i landet. Høydepunktet var lunsj i "flytende" paviljonger i Dim Chai-elva.

Endelig fikk vi tatt oss et skikkelig avkjølende bad!

Marius fant til og med en hengekøye midt ute i elva.

Etter en uke med temperaturer mellom 30 og 40 grader var det nesten så vi hadde lyst til å be om å få spise ved et av borda som bokstavelig talt sto ute i elva. Men siden vannet holdt ca. 17 grader nøyde vi oss med plass i en av paviljongene.

Ingen tyrkiatur uten kebab, så den siste kvelden fant vi et sted som serverte akkurat dette. Den var litt mer imponerende enn kebaben her hjemme... Kanskje noe å prøve på grillen en gang?

Og så var det bare å ta på seg sauadrakta, troppe opp på foran hotellet til anvist tid og la seg frakte tilbake til flyplassen. Hurra for ferie uten planlegging ;)

Hawaii: Dag 4

Lahaina og solnedgangscruise i Ma'alaea Bay

På vei til Lahaina 1. nyttårsdag så vi plutselig at det var stappfullt av bilder og hektisk aktivitet på Papawai Point. Like etter fikk vi øye på noen små sorte prikker som beveget seg ute i bukta. Hval! Dermed var det bare å vrenge bilen ut i veikanten og stoppe. Ikke helt lov, men vi var ikke de eneste, og hval kunne vi jo ikke gå glipp av...

En utrolig flott opplevelse! Selv om jeg måtte zoome maks med kamera for å få med de sorte prikkene på bildet.

Den søte lille røde bilen var vår i noen dager.

Framme i Lahaina parkerte vi og dumpet rett på butikken Boss Frog, som Marius hadde hatt planer om å finne. De selger dykke- og snorkleutstyr og driver ellers med dykke/snorkle/sightseeingturer. Noen dollar fattigere, men med ny dykkemaske med styrke, spesialbrent kaffe og diverse annet i sekken, var vi på vei ut igjen da innehaveren kom og lurte på om ikke vi ville bli med på solnedgangscruise samme kveld.

Lot vi oss lure? Jada...

Dermed ble det ikke tid til den store sightseeingen i Lahaina, men en rusletur langs strandpromenaden rakk vi.

En liten tur innom Lahaina Pizza Co rakk vi også. Utsikten fra andre etasje var helt fantastisk. Heldigvis fikk vi et bord i skyggen, for etter skiftende og litt kjølig vær de første dagene var sommervarmen virkelig kommet.


Pizzaen her var dessverre ikke like bra som utsikten. Den svømte i fett og smakte rett og slett ikke bra. Kombinert med dårlig service ville jeg definitivt anbefale å finne et annet sted å spise, om du skulle være så heldig reise hit.

Lahaina virket som en utrolig flott by, og vi angret begge litt på at vi hadde hoppet på et cruise som gjorde at vi gikk glipp av å se resten. Men etter maten gikk turen tilbake til havna i Ma'alaea, hvor båten hadde avgang.

Og da vi endelig var ombord i båten (etter å ha fylt ut et ukjent antall skjemaer hvor vi skrev under på at mannskapet ikke under noen omstendighet var ansvarlig hvis vi skulle forulykke under turen) på vei utover den rolige bukta, var angeren blåst bort! Vi var utrolig heldige med været og hele turen ble en fantastisk opplevelse!!

Solnedgang over Ma'alaea Bay

Mannskapet hadde forberedt et kjempegodt måltid med fisk/grillet kjøtt, masse deilige grønnsaker og annet snadder. Sjøen var blikkstille, sola skinte i horisonten, og etter et kvarters tid dukket de første hvalene opp et stykke unna. Noen av dem tok seg til og med en liten salto for å vise seg frem for nysgjerrige turister på tur.

Det aller største øyeblikket var da kapteinen slo av motorene og senket sonaren så vi fikk høre hvalene synge over båtens høyttaleranlegg samtidig som disse to dukket opp rett ved båtripa.

Magisk!

På turen inn var vi så mettet av inntrykk at det holdt lenge å sitte og se de siste solstrålene forsvinne i horisonten mens bandet spilte live på dekket under oss. Før turen gikk i stummende mørke tilbake til Kahului.

Hawaii: Dag 3

Nyttårsaften!

Veien til Hana og Pa'ia

Nyttårsaften! Veien til Hana er en av tingene man bare må få med seg på Maui. Likevel skal jeg innrømme at jeg var skeptisk. Flere timer i leiebil på en smal og svingete vei er ikke drømmescenariet når man er morrakvalm og i tillegg har lett for å bli bilsyk.

Heldigvis viste veien seg å være bedre enn sitt rykte. Hvertfall den første delen av den. I tillegg er det jo så mye flott å se at vi stoppet cirka like mye som vi kjørte.

Første stopp var utsiktspunktet ved Ho'okipa Beach Park. Herfra var så vi hele bukta inn mot Kahului, de majestetiske fjella bakenfor, og surferne som kastet seg ut i bølgene rett nedenfor. Tror dette er en surfestrand for de mer erfarne, for her var havet vilt!

Sjølve stranda så også ganske fristende ut, men det var stappfullt av folk, så vi tok oss heller en liten tur rett innenfor klippene.

Et lite tips hvis noen faktisk har planer om å kjøre veien til Hana:

Sett deg godt inn i kartet på forhånd. Finn ut hva du vil se og hvor det er, for det er jammen ikke godt å få med seg alt langs veien.

Vi hadde planer om piknik på en strand ikke altfor langt forbi Ho'okipa. Der hadde vi nemlig sett at det gikk en vei helt ned til vannet. Men... vips så var vi kommet lengre enn vi trodde og der var Waikamoi nature trail gitt. Så da blei planene forandret til piknik på toppen her i stedet. I følge guide-boka ender nemlig stien i et flott piknikområde med nydelig utsikt.

Stien begynte bra, med solide, oppmurte trappetrinn og bred, godt ryddet vei. Dermed tenkte jeg at mitt noe ufornuftige antrekk (kjole og pene sandaler... ikke akkurat turtøy) fikk duge. Etter en liten stund gikk den flotte stien over i noe mer kjent fra skogen hjemme. Søle og glatte røtter gjorde turen litt mindre grei for min del, mens Marius storkoste seg (sånn bortsett fra at kona var mindre og mindre hyggelig selskap...).

Etter en sølete og svett tur oppover var vi endelig framme ved piknikområdet. Her fant vi ut at det var best å sette seg på benken lengst ut mot kanten. Det fine overbygde piknikbordet lå nemlig i et litt vel fuktig område hvor myggen stortrivdes. Men piknik blei det. Med ferske baguetter, ost og annet godt pålegg. Utsikt hadde vi også. Gjennom buskene som hadde vokst opp og langt der ute så vi antydning til hav.

Hele området bar vel litt preg av å trenge vedlikehold. Men skal jeg være ærlig ville det nok vært en flott liten tur, hadde jeg bare vært bedre forberedt på skogstur og i tillegg hatt tette sko, så jeg slapp å være så nervøs for hva slags kryp som befant seg like utenfor stien.

Trygt nede kjørte vi rett rundt svingen og fikk såvidt parkeringsplass ved Waikamoi falls. Kulpen lokket med friskt vann og muligheter for bading, men det var litt vel folksomt etter vår smak. Et flott bilde fikk vi uansett tatt.

Det blei nok ikke noen "I survived the road to Hana"-t-skjorte på oss, for etter Waikamoi falls bestemte vi oss for å snu.

Vi får vel heller skryte på oss at vi kom halvveis til Hana, sånn cirka.

Smoke Shack. Bare en av mange kuriositeter vi så langs veien...

Helt i starten av veien til Hana passerte vi en søt liten by som virket verd et besøk, og her bestemte vi oss for å ta årets nyttårsmiddag. Det viste seg at byen het Pa'ia og var en god gammel hippieby, som har beholdt noe av den avslappede atmosfæren. Mye takket være surferne som fortsatt holder til her.

Byen består stort sett av to gater, Hana Highway, og tverrgata Baldwin Avenue. I enden av Baldwin Avenue er det en stor offentlig parkeringsplass, og herfra rusler du kjapt ned til "sentrum" av Pa'ia.

Vi endte opp på Charley's. En skikkelig trivelig pub som visstnok er stamstedet til Willie Nelson, som bor deler av året i byen. Bra musikk, deilig pizza og god service. Et veldig godt valg. Her skulle det tydeligvis være nyttårsparty, men med et stykk gravid kone som helst ville være i seng til sju, blei det retur til hotellet for oss. Med store planer om å komme tilbake en annen dag.

Pa'ia "sentrum"

Med litt juks klarte vi såvidt å holde oss våkne lenge nok til å skåle for det nye året mens rakettene blinket over hotellstranda. Fin avslutning på en litt annerledes nyttårsaften!

Hawaii: Dag 2

Iao Valley State Park & Maui Ocean Center

Iao Valley State Park ligger nord-vest på Maui. Ikke langt fra Kahului. Så med leiebilen klar og kamera fulladet endte vi her på feriens andre dag. Etter et lite kvarter var vi inne på fjellveien oppover mot nasjonalparken. På veien kjørte vi forbi et flott område hvor de lokale ofte reiser på piknik i helgene. Men siden det var litt vel tidlig for lunsj enda kjørte vi rett opp til Iao Valley.

Parken har fått navnet etter Iao Needle, fjellet dere ser i bakgrunnen. Det er blitt brukt som festning i veldig tidlige tider, og det er lett å skjønne hvorfor det føltes trygt å sitte på toppen her.

Selve området er lagt opp med oppmurte stier og sterke oppfordringer om å holde seg på disse. Ikke helt som å være på tur i skogen her hjemme. Men vi fikk oss en fin liten tur. Først til et utsiktspunkt litt høyere opp, og deretter gjennom skogen langs elva i dalen nedenfor.

Her har du oss på tur langs elva.

Etter besøket i Iao Valley gikk turen mot akvariet i Ma'alaea. Innkjørselen kom litt vel brått på, dermed la vi like godt turen via Papawai Point. Bukta på sørsiden av Maui er nemlig full av knølhval i vintersesongen, og dette er et av de beste utsiktspunktene. Man må passe litt på for ikke å misse dette også, men det har eget avkjøringsfelt og er veldig greit å komme inn og ut av. 

I hvalsesongen står det frivillige her fra Pacific Whale Foundation. De har mye flott info om hvalen, oversikt over når den sist ble sett, og låner til og med ut kikkert til de som vil se litt nøyere etter.

Selv om vi var på Maui midt i sesongen så vi ikke hval. Denne dagen...

På tilbakeveien klarte vi å treffe avkjørselen til havna i Ma'alaea. Her fant vi parkering og fikk oss en matbit i noe som viste seg å være restauranten som hører til akvariet.

Framme ved akvariet.

Akvariet viste seg å være verd besøket. Vi fikk se hva som lever i revet utenfor, delt opp i tre forskjellige soner. Det var historie om havet utenfor Maui, mye om de store pattedyrene, både de som lever her og de som bare kommer på "vinterferie", og ikke minst fikk vi sett hai. Spennende.

Som veldig mange andre akvarier har også Maui Ocean Center tunnel gjennom det største bassenget. Her var det både hai og rokker, men de var ikke så lette å få bilde av...

Allerede etter to dager har vi fått sett mye av øya, og det er utrolig deilig med de korte avstandene. I morgen venter nye opplevelser langs veien til Hana.