Hawaii dag 6: Luksusliv

På tide å vie reisebloggen litt oppmerksomhet igjen nå. Det blei en skikkelig pause etter at jenta vår kom gitt... Men nå er jeg altså tilbake. Håper dere orker enda litt flere innlegg fra Hawaii...

Etter fem dager på nordsiden av Maui var det på tide å flytte på seg. Grunnen til at vi reise hit var jo at Marius skulle på konferanse, og på dag seks leverte vi leiebilen og satte kursen sørover til Wailea.

Konferansen foregikk på det største hotellet jeg noensinne har sett. Vi bodde på hotellet ved siden av, Wailea Beach Marriot resort & spa. Snakker om luksushotell! Vi er vant til å kjøre skikkelig budsjett, så når vi ble møtt av denne lobbyen (over) skal jeg innrømme at vi følte oss litt utenfor vår komfortsone.

Vi fikk et stort, luftig rom i samme etasje som lobbyen. Blei litt skuffa med en gang, men det viste seg at lobbyen egentlig lå i fjerde etasje, så rommet hadde fantastisk utsikt over hele Ma'alaea Bay.

Her er det Marius som tester en av de to deilige dobbeltsengene på rommet.

Solnedgang fra balkongen på rommet vårt.

Regner med det ikke er vanskelig å skjønne hvorfor vi var fornøyd? Stolen til venstre sto egentlig inne på rommet, men jeg satte den ut så jeg kunne sitte der og lese på formiddagen mens Marius var på konferanse. Siden jeg var ca. tolv uker på vei og ganske sliten var jeg kjempefornøyd med å bare kose meg på hotellet.

Det ene av hotellets to bassenger. Dette lå rett ned for rommet vårt. Heldigvis fantes det ikke spor av hverken bamseklubb eller vannaerobic, noe vi fikk mer enn nok av da vi hadde rom rett over bassenget på Kreta for et par år siden. 

Det andre bassengområdet lå rett ned for restauranten/frokostsalen (kommer tilbake til den seinere). Her var det en egen liten bassengbar med enkel servering og litt mer skygge på de varmeste dagene.

Langs hele Wailea Beach var det asfaltert tursti. Her var det fullt av joggere morgen, ettermiddag og kveld, og ellers masse turgåere. Mesteparten av strandlinja i Wailea består av luksushotell og resorter, og det merkes når du rusler langs stranda. Du må gå langt for å finne lokale folk og vanlige boligområder. Uvant. Vi er som sagt mer vant til en mye enklere standard. Men det er jo moro å oppleve litt skikkelig luksus en gang i blant også da. Spesielt når vi slipper å betale sjøl.

Vi ble fortalt at Luau'en på Marriot skulle være veldig bra. For vår del så vi bare plassen hvor luau'en ble arrangert. Vi fikk nemlig med oss grisefest (ja, luau altså) på konferansehotellet i stedet. Bilder fra den, og litt annet fra våre (mine) late dager i Wailea kommer i neste innlegg.

Hawaii: Dag 5

Lahaina

Vi klarte ikke kvitte oss med tanken på at vi skulle sett mer av idylliske Lahaina, så dagen etter var vi tilbake, fast bestemt på å bruke lang tid på å utforske byen. Første stopp: Italiensk is i en liten bakgård med benker og sjøutsikt. Nam!

Til tross for kald og deilig is var det så varmt at vi måtte finne oss en plass i skyggen. Fra strandpromenaden så vi ut mot en koselig park, og der fant vi deilig skygge og frisk luft under et tre.

Rett utenfor der vi satt lå det en stein i vannkanten som visstnok var blitt brukt som fødestein for de kongelige på Hawaii. Den så ikke veldig behagelig ut, og jeg er glad for at vår jente skal fødes på et velutstyrt sykehus. Men hvem vet. Det må jo ha vært en veldig tidlig form for vannfødsel.

Etter gårsdagens dårlige pizzaopplevelse brukte vi litt tid på å finne et sted å spise. Cool Cat Café ligger i et lite shoppingsenter rett innenfor havnen i Lahaina. Her var det stappfullt av folk, stedet fikk varme anbefalinger i guideboka og burgerne var blitt kåret til Mauis beste sju år på rad.

Det er nok lurt å innstille seg på litt ventetid hvis du kommer hit rundt lunsjtid, men maten er definitivt verd å vente på.

Dessuten inneholder senteret en stor veldedig bokhandel hvor du kan gjøre et bruktkupp mens du venter på bord.

Fra kaféen så vi rett over på Banyan Tree Square. Alle stammene på hele torvet går ut fra ett tre som ble plantet i 1873 og har fått vokse utover. Nå består det av 16 hovedstammer og mange små forgreininger.

Innimellom trærne var det kunstmarked. Den late stemningen med deilig varm bris og sjarmerende boder minte oss om Montmartre i Paris, og besøket her aleine var verd turen hit.

Til min store glede fant vi også David & Goliath langs strandpromenaden. Der blei det kjøpt inn kule t-skjorter til både oss selv, søsken og ikke minst et par bodyer til bebisen i magen. Fristelsen blei også for stor da vi fant en butikk som solgte hengekøyer i fallskjermsilke.

På vei ut av Lahaina stoppet vi ved en av de mange strendene som lå langs kysten. Det er jo ingen vits å kjøre rett "hjem" når man kan få med seg solnedgangen fra en flott strand.

Solnedgang over Lanai. 

Nytes aller best fra en nyinnkjøpt silkehengekøye.

God, gammeldags charterferie

Noen ganger er det deilig å reise helt uten å tenke. Bevege seg som sauer i flokk, mens uniformkledde guider peker på hvilken buss du skal sette deg inn i på flyplassen, før bussen dropper deg ved hotelldøra, og henter deg når det er på tide å reise hjem.

Ja, jeg snakker om pakkereise, eller chartertur om du vil.

Jeg syns rett og slett den utskjelte reiseformen er utrolig behagelig. Og når man først er framme er det jo ingen som sier at man må fortsette å følge de uniformskledde. Det er det som er så deilig. Bekymringsløs tur til og fra, og så frihet til å gjøre hva man vil!

For fire år siden klarte jeg å lure med meg Marius på charterferie til Alanya, Tyrkia. I motsetning til meg er han nemlig ikke like begeistret for denne måten å reise på. Men nyforlova og ferieklare fikk vi likevel en fin tur begge to.

Hotellet vi bodde på lå helt i enden av Kleopatrastranda. Kanskje litt langt unna "sentrum", men likevel i helt overkommelig gangavstand. Og dessuten slapp vi unna partystranda, som lå på motsatt side av klippen som strekker seg ut i havet midt i Alanya. Akkurat det ville sikkert vært nedtur en gang i tia, men vi var veldig fornøyd med en rolig ferie for to.

Som alle middelhavsbyer med respekt for seg selv, har også Alanya en borg. Og vi måtte selvfølgelig opp og ta en kikk. Vi kom oss kjapt og greit opp med taxi, gikk bakveien opp til hovedinngangen og fikk oss en fin runde inne på området. Selve borgen var kanskje ikke så imponerende, men utsikten var flott! Og vi skjønte fort hvor alle sightseeingbåtene hadde tatt veien.

Den beste opplevelsen fikk vi likevel når vi rundet hjørnet fra hovedinngangen og fant en bitteliten kafé drevet av et gammelt, rynkete par som serverte enkel espresso og hadde satt opp noen få bord i skyggen. Godt med en liten pause fra sola før vi fant en buss til å ta oss med ned fra fjellet.

Og hva fant vi ved foten av fjellet, om ikke en pub som serverte god mat, og ikke minst duggfrisk, iskald øl!

Kaffepause i skyggen på Kleopatrastranda.

Til å begynne med var vi lite imponert over restauranttilbudet. Det var før vi skjønte at vi bodde på motsatt side av byen i forhold til der de beste restaurantene befant seg. Vi fant likevel bra steder å spise hver kveld. 

Siden varmen var i meste laget, til og med på kvelden, ble uansett det viktigste kriteriet at det fantes godt med vifter i taket, helst rett over bordet hvor vi satt. ... og at vi slapp å få norsk flagg på bordet og en kelner som snakket om Solskjær, noe som dessverre var vanskelig å unngå.

Tyrkia i august viste seg å være ekstremt varmt! Altfor varmt for min del! Så en av dagene heiv vi oss med på sightseeingtur innover i landet. Høydepunktet var lunsj i "flytende" paviljonger i Dim Chai-elva.

Endelig fikk vi tatt oss et skikkelig avkjølende bad!

Marius fant til og med en hengekøye midt ute i elva.

Etter en uke med temperaturer mellom 30 og 40 grader var det nesten så vi hadde lyst til å be om å få spise ved et av borda som bokstavelig talt sto ute i elva. Men siden vannet holdt ca. 17 grader nøyde vi oss med plass i en av paviljongene.

Ingen tyrkiatur uten kebab, så den siste kvelden fant vi et sted som serverte akkurat dette. Den var litt mer imponerende enn kebaben her hjemme... Kanskje noe å prøve på grillen en gang?

Og så var det bare å ta på seg sauadrakta, troppe opp på foran hotellet til anvist tid og la seg frakte tilbake til flyplassen. Hurra for ferie uten planlegging ;)

Hawaii: Dag 4

Lahaina og solnedgangscruise i Ma'alaea Bay

På vei til Lahaina 1. nyttårsdag så vi plutselig at det var stappfullt av bilder og hektisk aktivitet på Papawai Point. Like etter fikk vi øye på noen små sorte prikker som beveget seg ute i bukta. Hval! Dermed var det bare å vrenge bilen ut i veikanten og stoppe. Ikke helt lov, men vi var ikke de eneste, og hval kunne vi jo ikke gå glipp av...

En utrolig flott opplevelse! Selv om jeg måtte zoome maks med kamera for å få med de sorte prikkene på bildet.

Den søte lille røde bilen var vår i noen dager.

Framme i Lahaina parkerte vi og dumpet rett på butikken Boss Frog, som Marius hadde hatt planer om å finne. De selger dykke- og snorkleutstyr og driver ellers med dykke/snorkle/sightseeingturer. Noen dollar fattigere, men med ny dykkemaske med styrke, spesialbrent kaffe og diverse annet i sekken, var vi på vei ut igjen da innehaveren kom og lurte på om ikke vi ville bli med på solnedgangscruise samme kveld.

Lot vi oss lure? Jada...

Dermed ble det ikke tid til den store sightseeingen i Lahaina, men en rusletur langs strandpromenaden rakk vi.

En liten tur innom Lahaina Pizza Co rakk vi også. Utsikten fra andre etasje var helt fantastisk. Heldigvis fikk vi et bord i skyggen, for etter skiftende og litt kjølig vær de første dagene var sommervarmen virkelig kommet.


Pizzaen her var dessverre ikke like bra som utsikten. Den svømte i fett og smakte rett og slett ikke bra. Kombinert med dårlig service ville jeg definitivt anbefale å finne et annet sted å spise, om du skulle være så heldig reise hit.

Lahaina virket som en utrolig flott by, og vi angret begge litt på at vi hadde hoppet på et cruise som gjorde at vi gikk glipp av å se resten. Men etter maten gikk turen tilbake til havna i Ma'alaea, hvor båten hadde avgang.

Og da vi endelig var ombord i båten (etter å ha fylt ut et ukjent antall skjemaer hvor vi skrev under på at mannskapet ikke under noen omstendighet var ansvarlig hvis vi skulle forulykke under turen) på vei utover den rolige bukta, var angeren blåst bort! Vi var utrolig heldige med været og hele turen ble en fantastisk opplevelse!!

Solnedgang over Ma'alaea Bay

Mannskapet hadde forberedt et kjempegodt måltid med fisk/grillet kjøtt, masse deilige grønnsaker og annet snadder. Sjøen var blikkstille, sola skinte i horisonten, og etter et kvarters tid dukket de første hvalene opp et stykke unna. Noen av dem tok seg til og med en liten salto for å vise seg frem for nysgjerrige turister på tur.

Det aller største øyeblikket var da kapteinen slo av motorene og senket sonaren så vi fikk høre hvalene synge over båtens høyttaleranlegg samtidig som disse to dukket opp rett ved båtripa.

Magisk!

På turen inn var vi så mettet av inntrykk at det holdt lenge å sitte og se de siste solstrålene forsvinne i horisonten mens bandet spilte live på dekket under oss. Før turen gikk i stummende mørke tilbake til Kahului.

Hawaii: Dag 3

Nyttårsaften!

Veien til Hana og Pa'ia

Nyttårsaften! Veien til Hana er en av tingene man bare må få med seg på Maui. Likevel skal jeg innrømme at jeg var skeptisk. Flere timer i leiebil på en smal og svingete vei er ikke drømmescenariet når man er morrakvalm og i tillegg har lett for å bli bilsyk.

Heldigvis viste veien seg å være bedre enn sitt rykte. Hvertfall den første delen av den. I tillegg er det jo så mye flott å se at vi stoppet cirka like mye som vi kjørte.

Første stopp var utsiktspunktet ved Ho'okipa Beach Park. Herfra var så vi hele bukta inn mot Kahului, de majestetiske fjella bakenfor, og surferne som kastet seg ut i bølgene rett nedenfor. Tror dette er en surfestrand for de mer erfarne, for her var havet vilt!

Sjølve stranda så også ganske fristende ut, men det var stappfullt av folk, så vi tok oss heller en liten tur rett innenfor klippene.

Et lite tips hvis noen faktisk har planer om å kjøre veien til Hana:

Sett deg godt inn i kartet på forhånd. Finn ut hva du vil se og hvor det er, for det er jammen ikke godt å få med seg alt langs veien.

Vi hadde planer om piknik på en strand ikke altfor langt forbi Ho'okipa. Der hadde vi nemlig sett at det gikk en vei helt ned til vannet. Men... vips så var vi kommet lengre enn vi trodde og der var Waikamoi nature trail gitt. Så da blei planene forandret til piknik på toppen her i stedet. I følge guide-boka ender nemlig stien i et flott piknikområde med nydelig utsikt.

Stien begynte bra, med solide, oppmurte trappetrinn og bred, godt ryddet vei. Dermed tenkte jeg at mitt noe ufornuftige antrekk (kjole og pene sandaler... ikke akkurat turtøy) fikk duge. Etter en liten stund gikk den flotte stien over i noe mer kjent fra skogen hjemme. Søle og glatte røtter gjorde turen litt mindre grei for min del, mens Marius storkoste seg (sånn bortsett fra at kona var mindre og mindre hyggelig selskap...).

Etter en sølete og svett tur oppover var vi endelig framme ved piknikområdet. Her fant vi ut at det var best å sette seg på benken lengst ut mot kanten. Det fine overbygde piknikbordet lå nemlig i et litt vel fuktig område hvor myggen stortrivdes. Men piknik blei det. Med ferske baguetter, ost og annet godt pålegg. Utsikt hadde vi også. Gjennom buskene som hadde vokst opp og langt der ute så vi antydning til hav.

Hele området bar vel litt preg av å trenge vedlikehold. Men skal jeg være ærlig ville det nok vært en flott liten tur, hadde jeg bare vært bedre forberedt på skogstur og i tillegg hatt tette sko, så jeg slapp å være så nervøs for hva slags kryp som befant seg like utenfor stien.

Trygt nede kjørte vi rett rundt svingen og fikk såvidt parkeringsplass ved Waikamoi falls. Kulpen lokket med friskt vann og muligheter for bading, men det var litt vel folksomt etter vår smak. Et flott bilde fikk vi uansett tatt.

Det blei nok ikke noen "I survived the road to Hana"-t-skjorte på oss, for etter Waikamoi falls bestemte vi oss for å snu.

Vi får vel heller skryte på oss at vi kom halvveis til Hana, sånn cirka.

Smoke Shack. Bare en av mange kuriositeter vi så langs veien...

Helt i starten av veien til Hana passerte vi en søt liten by som virket verd et besøk, og her bestemte vi oss for å ta årets nyttårsmiddag. Det viste seg at byen het Pa'ia og var en god gammel hippieby, som har beholdt noe av den avslappede atmosfæren. Mye takket være surferne som fortsatt holder til her.

Byen består stort sett av to gater, Hana Highway, og tverrgata Baldwin Avenue. I enden av Baldwin Avenue er det en stor offentlig parkeringsplass, og herfra rusler du kjapt ned til "sentrum" av Pa'ia.

Vi endte opp på Charley's. En skikkelig trivelig pub som visstnok er stamstedet til Willie Nelson, som bor deler av året i byen. Bra musikk, deilig pizza og god service. Et veldig godt valg. Her skulle det tydeligvis være nyttårsparty, men med et stykk gravid kone som helst ville være i seng til sju, blei det retur til hotellet for oss. Med store planer om å komme tilbake en annen dag.

Pa'ia "sentrum"

Med litt juks klarte vi såvidt å holde oss våkne lenge nok til å skåle for det nye året mens rakettene blinket over hotellstranda. Fin avslutning på en litt annerledes nyttårsaften!