Noen ganger er det deilig å reise helt uten å tenke. Bevege seg som sauer i flokk, mens uniformkledde guider peker på hvilken buss du skal sette deg inn i på flyplassen, før bussen dropper deg ved hotelldøra, og henter deg når det er på tide å reise hjem.
Ja, jeg snakker om pakkereise, eller chartertur om du vil.
Jeg syns rett og slett den utskjelte reiseformen er utrolig behagelig. Og når man først er framme er det jo ingen som sier at man må fortsette å følge de uniformskledde. Det er det som er så deilig. Bekymringsløs tur til og fra, og så frihet til å gjøre hva man vil!
For fire år siden klarte jeg å lure med meg Marius på charterferie til Alanya, Tyrkia. I motsetning til meg er han nemlig ikke like begeistret for denne måten å reise på. Men nyforlova og ferieklare fikk vi likevel en fin tur begge to.
Hotellet vi bodde på lå helt i enden av Kleopatrastranda. Kanskje litt langt unna "sentrum", men likevel i helt overkommelig gangavstand. Og dessuten slapp vi unna partystranda, som lå på motsatt side av klippen som strekker seg ut i havet midt i Alanya. Akkurat det ville sikkert vært nedtur en gang i tia, men vi var veldig fornøyd med en rolig ferie for to.
Som alle middelhavsbyer med respekt for seg selv, har også Alanya en borg. Og vi måtte selvfølgelig opp og ta en kikk. Vi kom oss kjapt og greit opp med taxi, gikk bakveien opp til hovedinngangen og fikk oss en fin runde inne på området. Selve borgen var kanskje ikke så imponerende, men utsikten var flott! Og vi skjønte fort hvor alle sightseeingbåtene hadde tatt veien.
Den beste opplevelsen fikk vi likevel når vi rundet hjørnet fra hovedinngangen og fant en bitteliten kafé drevet av et gammelt, rynkete par som serverte enkel espresso og hadde satt opp noen få bord i skyggen. Godt med en liten pause fra sola før vi fant en buss til å ta oss med ned fra fjellet.
Og hva fant vi ved foten av fjellet, om ikke en pub som serverte god mat, og ikke minst duggfrisk, iskald øl!
Kaffepause i skyggen på Kleopatrastranda.
Til å begynne med var vi lite imponert over restauranttilbudet. Det var før vi skjønte at vi bodde på motsatt side av byen i forhold til der de beste restaurantene befant seg. Vi fant likevel bra steder å spise hver kveld.
Siden varmen var i meste laget, til og med på kvelden, ble uansett det viktigste kriteriet at det fantes godt med vifter i taket, helst rett over bordet hvor vi satt. ... og at vi slapp å få norsk flagg på bordet og en kelner som snakket om Solskjær, noe som dessverre var vanskelig å unngå.
Tyrkia i august viste seg å være ekstremt varmt! Altfor varmt for min del! Så en av dagene heiv vi oss med på sightseeingtur innover i landet. Høydepunktet var lunsj i "flytende" paviljonger i Dim Chai-elva.
Endelig fikk vi tatt oss et skikkelig avkjølende bad!
Marius fant til og med en hengekøye midt ute i elva.
Etter en uke med temperaturer mellom 30 og 40 grader var det nesten så vi hadde lyst til å be om å få spise ved et av borda som bokstavelig talt sto ute i elva. Men siden vannet holdt ca. 17 grader nøyde vi oss med plass i en av paviljongene.
Ingen tyrkiatur uten kebab, så den siste kvelden fant vi et sted som serverte akkurat dette. Den var litt mer imponerende enn kebaben her hjemme... Kanskje noe å prøve på grillen en gang?
Og så var det bare å ta på seg sauadrakta, troppe opp på foran hotellet til anvist tid og la seg frakte tilbake til flyplassen. Hurra for ferie uten planlegging ;)
